Stemmemøte – opera eller joik?
     konsert: Ifølge stemmemøtets finkledde publikum var det vel helst opera vi skulle få se. Det ble det òg en god del av i andre delen av konserten, men en joikende Solveig Kringlebotn, som kom energisk dansende inn på scenen, var vel ikke akkurat det man forventa. Men hennes selvsikre opptreden gjorde at man fort glemte at joik og Kringlebotn kunne være en uvanlig kombinasjon.
     Solveig Kringlebotn i hvit frynsekjole og multikunstneren Ingor Ántte Áilu Gaup, som fikk fri fra teaterjobben ved Beaivváš, i brun skinnkofte, dannet det perfekte laget.
     – Velkommen til joikera konsert, åpna hun konserten, og denne hilsen ble straks oversatt til samisk. Det bilingvale innslaget var ikke det eneste transkulturelle momentet denne kvelden, det trakk seg som en rød tråd gjennom hele konserten. Det er ubestridelig konsertens styrke at opera og joik (og alt de representerer) ikke blir satt opp som to kontrastive poler, men tvert imot dannet en organisk og harmonisk helhet. Det dreier seg i hvert fall i første del i ordets betydning om et ”møte” av stemmer. Men også instrumentalt sett ble man forsynt med musikalske nytelser fra helt forskjellige retninger av Gaups fabelaktige band og Tromsø Symfoniorkester.
     Kringlebotn og Gaup besverger og dirigerer musikken som bygger opp et klimaks og setter publikumet i en slags transetilstand. Jeg for min del ble stadig forundra over joikens fleksibilitet og eksperimenteringspotensial. Mens vi i første delen hørte flest stykker som tydelig minner om naturen, skifter stedet etter pausen til Italia og Kringlebotn i prinsessekjole ga en profesjonell framstilling av bl.a. fire arier fra Mozarts Figaros bryllup.
     Synd bare at konsertens helhet ble brutt med dette. Det grelle lyset og det radikale skifte vekket meg fra drømmetilstanden jeg ble satt i under den ekstatiske oppbygningen i konsertens første del.
     Men jeg ble trøsta av Gaups likelydende stykke Trøst, der han joiker med såpass mye dybde og følelse at man ikke kan trekke seg unna hans magi. En sang som ikke bare trøstet meg, men også minnet meg på at jeg trengte trøst i det hele tatt. Til slutt beviste også Gaup fleksibilitet når han var med på operetten, der Kringlebotn ledet an tonen.
     Man opplever vel sjeldent en konsert, der det musikalske spekteret er så bredt som det var denne kvelden.

Solveig Kringlebotn og Ingor Ántte Áilu Gaup
Tromsø Symfoniorkester med Kenneth Ekornes (perk.), Svein Schultz (bass), Stein Austrud (tangenter) og Peter Baden (elektronika)
KulturHuset, 23. januar
Terningkast: 5