Det er stort sprang fra klassisk opera til tradisjonell joik. Men Solveig Kringlebotn og Ingor Ánte Áilu Gaup viste at den uvanlige sammensetninga kan fungere.

Det er lang vei fra Vidda med sin snø og kulde, med sin overveldende natur og et liv i pakt med denne til italienske og mellomeuropeiske slott med sine intrikate grever og grevinner, slik vi møter dem i de klassiske operaene.

Men musikken kjenner ingen grenser. Det som det oftest handler om, er å spille på følelsenes strenger og få dem til å svinge. Og får man det til å stemme slik at viddas joik når samme frekvens som symfoniorkesterets europeiske tradisjoner og operaens klassiske dannelse, kan det oppstå magiske øyeblikk med en magi ingen av dem kunne skapt hver for seg, og som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på oss som opplever disse øyeblikkene, som rører oss ekstra mye fordi de kom uventet.

Det publikum fikk oppleve i møtet mellom Ingor Ánte Áilu Gaup og hans musikere, Solveig Kringlebotn og Tromsø Symfoniorkester var noe nytt, og i utgangspunktet langt fra selvsagt. Vi vet at det er mange som har arbeidet hardt for å få dette møtet mellom to stemmer, mellom to kulturer og musikkformer til å bli det som det er blitt. I tillegg til dem vi fikk oppleve på scenen, er det også viktig å trekke fram arrangører som Bjørn Andor Drage og kanskje ikke minst Kristin Mellem som mer enn mange andre musikalsk har en fot i hver leir.

Tydelig formidler
Komponisten, musikeren, tekstforfatteren og skuespilleren står i dag fram som en av de fremste og tydeligste formidlerne av samiske kulturuttrykk.

Gjennom sin mer enn 20 år lange karriere har han spredt sitt folks musikk over hele verden gjennom mange forskjellige kanaler; konserter, teater, opera, radio, TV og fonogram. Som komponist har han laget musikk til store institusjoner som NRK, BBC, tysk TV, Den Norske Opera og Nasjonalballetten, til Mama Theatre i New York, og selvfølgelig til Beaivváš, i tillegg til det han har skrevet til enkeltpersoner.

Det er heller ikke nytt at han samarbeider med musikere som representerer andre musikalske uttrykk. Jan Garbarek er en av dem. Gruppa Fliflets Frie Flyt som setter sammen folkemusikk fra store deler av Europa, er en annen.

De fleste vil neppe trenge en nærmere presentasjon av Solveig Kringlebotn. Hun er i dag Norges fremste operasanger som blir feiret på de fleste store operascenene over hele verden.

Overskrider
På denne konserten fikk de mulighet til å vise hver for seg hva det er de står for. Gaup med sine egne joiker hvor han tar urgamle tradisjoner med inn i ei ny tid der vindens sus over vidda har den samme naturlige plass som kunstig skapt synthesizerlyd. Han er solid forankret i tradisjonene, men overskrider dem mer elegant enn de fleste.

Solveig Kringlebotn viser sin storhet gjennom sine arier fra Mozart-operaen «Figaros bryllup» og østerriksk operetta av Johann Strauss og Franz Lehar, og kanskje ikke minst i den nyarrangerte «Sne» av Sigurd Lie og arrangert av Atle Halstensen.

Men virkelig trolldom blir det først når de møtes. Som i Gaups joik «Ingrid Marianne sin joik» og avslutningsnummeret «Jeddehus» (Trøst), og når Gaups joik og symfoniorkesterets toner smelter sammen i Gaups «Biera Biera». Disse øyeblikkene er unike.