Helt fra begynnelsen av konserten står det klart at koret har viet seg til saken, musikken og solidaritet. På lørdagskveldens arrangement fordypet man seg i samisk så vel som kvensk kulturhistorie, møtet med det norske. Barentsregionens samarbeide har sine røtter i steinalderen – det er altså ikke et av våre dagers påfunn.

Koret ble ledet av Arne Elvemo. Korklangen var hovedsakelig myk og rolig, generelt ble de episke beretningene fortalt harmonisk vakkert. Det fantes til og med plass for et par finske sanger i korets turnéprogram. ”Ruijan Rannalla” klang maritimt friskt og et par av koristene tok seg også en liten svingom. Jouko Tekoniemis komposisjon ”Emuli ja Aleksi” klang også vakkert.

Konserten besto av nye og gamle sanger. Helheten fordelte seg på tre deler. I den første konsentrerte man seg om historieskriving frem til den andre verdenskrig og om samenes og kvenenes vandringer over landegrensene. I den andre delen presenterte man bevisstgjøringen av samenes og kvenenes identitet og i den siste delen tok man for seg de nye innvandrerne og den nye kontakten med russerne.

Komposisjonene var forbundet med hverandre med mellomtekster og man glimtet også til med litt dramaturgi. Mange av de bilder som ble vist på lerret fortalte Norges og vår regions historie og viste dagens fascinerende natur.

Koret var på sitt beste i ”Strejkvisa från Pajala”, tolkningen viste bevisst slagferdighet. ”Pomor – polarnetter”, en russisk folkevise, fortryllet oss med sin uttrykksfulle helhetsklang. Blandakor på sitt ypperste var også kveldens to avslutningsnummer, ”Skål for Finnmark” og ”Gula Gula”, som inneholdt urkraften av en joiklignende mantra.

Ragnar Olsen sto for mellomtekster og Per Sandøy hadde regien. Det var et dyktig orkester vi hørte, som besto av Pål Thorstensen (bass), Ragnar Olsen (gitar), Kristin Mellem (fiolin) og Marit Engstad (trekkspill). Heli Mikkola Gården sto for kveldens simultantolkning til finsk.