Siden høsten 2000 har Kristin spilt sammen med Boknakaran. Hun har tatt med seg instrumentet sitt, og tilført bandet en eksta dimensjon både gjennom å bringe felas toner til Boknakaran sin lydverden, men også gjennom å ha tilført slåtter og kvenske toner til.

Boknakaran er ettehvert blitt et begrep, spesielt i Nord-Norge. Bandet består av fire garva trubadurer som har lånt navnet fra "boknafesken" - denne delikatessen som verken er blodfersk eller helt tørr. Ofte synger de viser som kommenterer politiske og andre ting som er nært hjertet til Nordnorske mennesker, og de synger på nordnorsk. Selv om Boknakaran både er kjente på landsbasis og internasjonalt, er det Nord-Norge som er det daglige nedslagsfeltet for gruppa. Gruppa har en klart uttrykt "politikk" med å besøke små samfunn langs kysten når reiser på turné. Og Boknakaran trekker fulle hus fra Øst-Finnmark til Helgeland-kysten.

Akustiske instrumenter er viktig i Boknauttrykket. De andre veksler mellom gitarer, mandoliner, enrader, torader, banjo, sekkepipe, munnspill, blikkfløyter, hardingfele og perkusjon. Også er flerstemt sang en viktig del av "boknamusikken".

Malvin Skulbru og Ragnar Olsen skriver tekst og melodi til sine viser, mens Jan Arvid Johansen setter musikk til tekster av Senja-dikteren Helge Stangnes. Pål Thorstensen er det musikalske ankerfestet i gruppa, med høyskoleutdannelse på kontrabass og allsidig praksis med jazz og internasjonal folkemusikk.

Musikken bindes sammen av uhøytidelige mellomtekster med innslag av burlesk diktopplesing. Til sammen blir det et program med humor og engasjement, poesi og frodighet.

Sammen med Boknakaran har Kristin turnért langs hele Norskekysten og de har hatt flere turnéer i Nord-Norge, både i Nordland, Troms og Finnmark. Dessuten har de vært på flere mindre turnéer i utlandet - både i Russland, Madeira, Oslo og Sverige.